For å forstå hvordan vanene våre dannes, må vi først forstå de ulike delene av sinnet og hvordan de bidrar til prosessen med å lære noe nytt.
Den bevisste delen av sinnet er ansvarlig for vår rasjonelle, kritiske tenkning, våre gjennomtenkte beslutninger og våre bevisste kroppslige responser som f.eks. å holde kaffekoppen og løfte den til munnen for å drikke, eller kle på oss om morgenen.
Det ubevisste sinnet (underbevisstheten) er ansvarlig for alle automatiske kroppsfunksjoner som f.eks. hjerteslag, blodtrykk og til og med pusten vår. Det lagrer også alle minnene våre, kunnskap og tankemønstre. Vanene våre er også lagret her, etter at vi bevisst har lært dem.
Husker du hvordan du lærer å sykle? Til å begynne med er det ditt bevisste sinn som har kontroll. Du er bevisst klar over hver del av prosessen – du sitter på setet, holder hendene på styret, begynner å tråkke og prøver å holde balansen mens du beveger deg. Disse detaljene tar all oppmerksomhet og fokus. Når du har øvd lenge nok, innser det ubevisste sinnet at du virkelig vil ha denne ferdigheten, og så tar det syklingen inn som en ny vane. Når dette skjer, blir syklingen automatisk. Ditt bevisste sinn trenger ikke lenger å være involvert i alle delene av prosessen, og du er dermed fri til å nyte turen, fri til å se deg rundt og legge merke til naturen osv.
Det er det samme med en tillært vane som å røyke, spise for mye eller drikke mer enn vi burde. Til å begynne med er det en bevisst beslutning om å gjøre disse tingene, og når vi har «praktisert» dem lenge nok, tror det ubevisste at vi vil ha vanen. Det spiller ingen rolle at denne vanen kan være usunn. Gjentagelsen over tid overbeviser det ubevisste sinn om at dette er noe du vil ha, og til slutt blir vanen lagret. Etter det gjør vi disse tingene på autopilot.
Hvordan kan vi forandre vaner til det bedre?
Når vi vil slutte med en vane eller oppførsel, bruker vi logikken, rasjonaliseringsevnen og viljestyrken. Disse tingene ligger i den bevisste delen av sinnet, mens vanen ligger i det ubevisste, hvor det bevisste ikke har noen umiddelbar innflytelse. Så, selv om vi bevisst ønsker å gjøre positive endringer, vil ikke underbevisstheten gi slipp på vanen. Det må overtales til å endre vanen til noe som er mer fordelaktig for oss. Det kan faktisk være en fordel, for tross alt er noen vaner avgjørende for vår overlevelse. Tenk deg om du plutselig mistet den lærte atferden eller vanen med å kjøre bil; det ville være farlig, ikke sant?
Hvordan hjelper hypnose?
Vi å bruke hypnos, kommuniserer vi direkte med denne kraftige ubevisste delen av sinnet. Hver vane (selv om den kanskje ikke er sunn) har en positiv intensjon for personen. Å forsyne seg med den vinen eller sukkerholdige maten på slutten av en tøff dag kan ha den positive intensjonen at det er en velfortjent belønning. Når vi har funnet ut hva den positive intensjonen med vanen er, kan vi under hypnose overføre den til et mer gunstig alternativ som fortsatt vil gi personen en belønning, men en som er sunnere og dermed gir økt velvære og tilfredsstillelse.
Forestill deg f.eks. at et barn leker med noe farlig eller ødeleggende. Kloke foreldre fjerner ikke bare leketøyet, de erstatter det med noe annet. Hvis ombyttingen er gjort med minimalt oppstyr, vil barnet ofte bare ta det nye leketøyet og glemme det andre. Vi følger samme prinsipp når vi gjør vanetransformasjon i hypnoterapi. Vi forsikrer oss alltid om at personen får den positive fordelen som var utgangspunktet.
Hvis du ønsker å forandre en vane, må begge deler av sinnet engasjeres:
- Det bevisste sinnet brukes til sette målet ditt
- Ved hjelp av hypnose engasjeres det ubevisste sinnet til å samarbeide